Blogglekse uke 5 del 2 (skrevet 25. mars)

Ja, da har jeg endelig somlet meg til å få gjort leksen som vi hadde for ca to måneder siden... Hurra! Den gangen fikk vi i lekse å sammenlinke tre andre blogger. Jeg har valgt gatemote i Oslo, "På Hjortefot" og Petter Solbergs blogg. Dette er tre veldig forskjellige blogger og jeg syntes noen er mer interessante enn andre. I og med at leksen er så gammel, har ikke innlegget mitt helt det samme innholdet som de andre elevenes blogger.

Jeg starter med gatemote i Oslo. Dette er kanskje den siden som er mest beregnet for moro. Det er ikke så mye å lese på, heller da å se på. Den er er lettest å fordøye og jeg tror de fleste ville valgt å lese denne frivillig en rolig torsdagskveld. Det er muligheter for å kommentere på bildene, noe jeg syntes er veldig bra fordi da kan man la sin personlige stemme bli hørt. Siden er også utstyrt med en kalender, som gjør det lett og oversiktlig å velge år, månede eller dag. Det jeg kanskje savner, er litt variasjon. Blir mye like bilder, personene i de står på samme vis, vinklingen er den samme osv.. For å være ærlig syntes jeg veldig mange har ganske lik stil. Dessuten burde en sånn side hatt oppdateringer hver dag. Noen ganger er det veldig mange bilder på en måned, andre veldig,veldig få.

Den andre er Petter Solbergs egen bloggside på vg.no. Han har forsovet flyttet bloggen sin til en annen side i februar.. På den opprinnelige siden presenterer han livet som proff rallykjører. Som leser får du bli med inn på hotellrommet hans, på forebredelsene til diverse konkurranser, Petters egne tanker om race og diverse annet. I og med at jeg ikke akkurat brenner noe helt ekstremt og forferdelig for biler (og det som måtte følge med), finner jeg ikke denne bloggen spesielt interessant. Dette er vel heller et noe desperat forsøk på å gjøre noe annerledes og (")spennede(") på vgs nettsider. I tillegg til at jeg finner innholdet svært uinteressant (selvom jeg må innrømme at Petter sjøl har noen ganske heftig morsomme poser på bildene), er også layouten dårlig. Det flyter av reklame, pekere, blogginnlegg, informasjon, bilder, søkeregister og innenriks nyheter (faktisk). Det blir altfor rotete og dermed vanskelig å finne frem til det man vil se. Med andre ord, vår kjære Petter har ikke truffet hodet til den feminine spiker...


Den tredje bloggen jeg skal skrive litt om er "På Hjortefot". På denne siden er det Kristian, en aktiv jeger, som skriver. Derfor blir det, selvfølgelig, mye blogging om jakt, felling av dyr, regler vedrørende jakt og marka generelt og byfolk vs. bygdefolk, for å gi noen eksempler. Som datter av en naturfrelst, sportsinteressert (de sportslige aktivitetene har vel heller utartet seg mer til ekstremsport..) og jaktglad far, finner jeg faktisk denne bloggen ganske så interessant. Blant alle dyrene og våpnene dukker det opp innlegg om takk til gamle lærere, fugleinfulensa osv. I tillegg snublet jeg over en link til aktiv dødshjelp. Her hadde et brev fra en eldre herre som hadde tatt sitt eget liv, blitt publisert. Dette fanget oppmerksomheten min med en gang. Jeg syntes det er bra at en opprinnelig ensporet bloggside som dette har linker til andre, helt forskjellige sider! Stå på Kristian!


Min favoritt av disse tre bloggene, er faktisk "På Hjortefot". Oversikten er bra, innholdet godt, skrivestilen er enkel, men fengende og det er bilder slik at det ikke blir kjedelig. Et minus er igjen all reklamen som liksom er stappet inn på høyre side. Jeg skjønner godt at dette er vinneren av årets VG-blogg!

Blogglekse uke 5

Hvordan kan jeg bli bedre i nynorsk?
Det er mye jeg kan gjøre for å bli bedre i nynorsk og sørge for at kunnskapen sitter. Jeg tror jeg må jobbe jevnt og mye for å få dette til, noe som forsovet gjelder de fleste fag.

Ett forslag er å lese nynorske bøker. Ett annet er å sette av en dag hvor jeg gjør nynorske oppgaver, f.eks fra det interaktive nynorskkurset på internett. Det tredje er å lete opp regler, stiler, lekser o.l fra ungdomsskolen, rette disse og forbedre de. Ellers er god, gammeldags pugging effektivt.

Det kan være vanskelig å sette av tid eller "gidde" dette, siden nynorsken er såppas omstridt. Det er ikke til å legge skjul på at dette faget ikke er så populært blant skoleelever, da spesielt fra Østlandet, men nå er det nå sånn at det står i læreplanen at vi skal ha det. Så da er det vel bare å kaste seg over bøkene!

Skrekk og gru (?)

Jepp, du leste riktig over her. Det er 14. februar, den store dagen! Hjertedagen! Dagen alle kvinner elsker! Og hater.. Ringer det noen bjeller? Ikke det? Nei, da er du ute på dypt vann. Lykke til sier bare jeg, da!

Hver 14. februar feiret mesteparten av verden Valentines Day. Dette er opprinnelig en amerikansk tradisjon som kom til lille, isolerte Norge på 90-tallet. Hvis vi bare hadde visst hva vi begav oss ut på. Plutselig stormet alle kjærester, ektemenn, beundrere og alskens maskuline skapninger til butikkene for å kjøpe noe sukkersøtt, rødt, rosa, blinkende eller sjokoladeaktig til sin kjære.

Det er så store forventinger knyttet til denne dagen, og det spesielt fra damene vil jeg tro. Stakkars mannfolk må vri hjernen både en og to ganger for å klekke ut noe genialt som slår fjorårets hyllest til sin elskede. Og damene sitter der og tar i mot. Hvorfor skal ikke kvinnene overøse mennene med roser, sjokolade, kort og ringer? Er ikke det litt urettferdig kanskje? Men men, nå er nå så... Det finnes jo kvinner som legger seg i selen til 14. februar, men de hører vi kanskje ikke så mye til.

Tenk så fælt det er for en stakkars singel dame som blir stilt spørsmålet om hun fikk mange gaver og kort fra hemmelige beundrere opptil flere ganger i løpet av dagen. Hva om hun ikke fikk noe? Det stilles så høye forventninger! Det er kanskje nettopp dette som er problemet, hele greia blir rett og slett litt for kunstig!

En annen teori til hvorfor vi nordmenn har trykket en så ukjent tradisjon tett til våre bryst er at butikkene vil tjene penger. Dette gjør de gjerne på bekostning av andre. Noen mennesker kan bli skuffet og sure hvis ikke de får søte, mange og eksklusive gaver på Valtine's Day. Jeg er sikker på det er mange, mange par som krangler denne dagen. Og da er jo hele poenget med å ha en sånn tradisjon borte!

Butikkene er overfylt av glorete blinkende hjertenøkkelringer, syngende kort og plysjhjerteputer. Bare for å nevne noe. Det verste er kanskje at disse produktene går som varmt hvetebrød denne dagen. Dette syntes jeg er helt ærlig er skrekkelig og ordentlig harry. Jeg hadde ikke blitt spesielt glad over å få en sånn gave. Tydeligvis er det jo noen som liker dette, i og med at butikkene er overfylt av det. Men men, smaken er som baken...

Jeg tror vi kunne klart oss helt fint uten Valentine's Day, i og med at det har blitt til en dag butikkene kan tvinge folk til å punge ut med enda mer penger. Tanken bak er jo veldig fin, men vi har da 364 andre dager i året hvor vi kan vise at vi bryr oss om hverandre.

Lesehester, hybelkaniner og andre fantastiske dyr

Jaa... Da var det tid for å blogge litt igjen da! Denne gangen har vi fått i lekse å blogge helt fritt, noe som i grunn er ganske deilig. Oppgaven blir så klart veldig bred og stor, men de fleste vet jo sånn ca hva man interesserer seg for å skrive om. Eneste kriterium er at bloggen har en relevans i forhold til norskfaget.

Så jadda.. Så neida, så.. Nå sitter jeg her på rommet mitt da, med pysj og alt. Koser meg litt med blogg før leggetid!!! Jeg så nettopp rundt meg og oppdaget hvor forferdelig rotete rommet mitt er. Jeg var i tillegg så dum at jeg tok en rask runde for å skjekke hva som egentlig skjuler seg i de gedigne haugene av klær slash bøker. Siden nysgjerrigheten som vanlig tok overhånd, løftet jeg litt på ting og tang. Til min store forskrekkelse fant jeg, i bunnen av haugen, et stort flak av støv! Nei, faktisk var det ikke bare ETT flak, det så mer ut som jeg hadde lagt nytt teppe der nede.

Hybelkaniner er kanskje noe av det verste jeg vet om, og det med god grunn; en gang leste jeg om noen skoleelever som hadde hatt i skoleoppgave å ikke rengjøre rommene sine, i en periode som jeg tror var på noe sånt som 4-6 uker. Hvis jeg husker riktig var dette i naturfag. Hensikten var derfor å lære mer om støv, bedre kjent som hybelkaniner, og finne ut hva dette egentlig er. Det elevene fant ut var at hybelkaniner for det meste består av avføring fra fluer og andre insekter, partikler fra møbler og tekstiler, hår fra mennesker og dyr pluss gamle, døde hudcellerester fra et velassosiert utvalg mennesker. Ikke spør meg hvordan alle disse tingene har blitt mikset...

En annen ting jeg har tenkt så sårt på i det siste, er at jeg ikke har lest en bok frivillig på minst 3 år! Dette er jo rent tragisk, i hvertfall sett utifra hvor sunt det sies at lesing er. Jeg tror ikke det er en lærer, pedagog, psykolog, lege, veterinær (!), forsker eller professor som mener at lesing ikke er bra for en. God, gammeldags boklesing er rost opp til skyene! Jeg tror det tyter bøker ut av øra på meg. Er det ikke nok med alle disse lærebøkene vi er pålagt å pugge fra perm til perm, om vi ikke også skal lese i det lange og det breie om oppdiktede personer?! Dette er jo totalt meningsløst!! Neida... Gotcha! Jeg liker faktisk å lese og jeg syntes en god bok kan være mye bedre enn en film! Jeg tror på at man blir smartere, mer oppmerksom på omverdenen og får større innsikt ved å lese mange og varierte bøker. Dette tror jeg man merker spesielt når man skal skrive skolestil.

Da jeg var liten var jeg faktisk en kløpper til å lese, og kastet med over alle typer bøker. En ordentlig liten lesehest med andre ord! Interessen har dabbet litt av med årene da kan du si... Men når jeg først starter å lese, og jeg liker boken, kan jeg sitte i flere timer, helt til jeg er ferdig! Jeg liker ikke bare å lese norske bøker, men tar gjerne utfordringen med spanske, svenske, engelske bøker osv. På den måten slår man to fluer i en smekk.

Jeg liker nok best de bøkene som inneholder temaer som er aktuelle for meg og min aldersgruppe. En storslager i 7. klasse (som forsovet var slutten på min seriøse leseepoke) var "Månefeen" av Kjersti Scheen. Den leste jeg både en og to ganger. I tillegg ble den gjenopptatt i 9, da jeg fant ut at boken fortsatt fanget meg. Nå er jeg litt usikker på om den beholder sin status som storslager, i og med at jeg har vokst og forandret meg på mange måter. Kanskje jeg skal tørre å lese "Månefeen" igjen og sjanse på at boken som jeg husket som noe av det beste jeg noensinne hadde lest, ikke lenger er så fantastisk genial? Hmm... Skal, skal ikke, skal, skal ikke, skal! Da blir det altså litt lesing i ferien alikevel.

Hilsen Anonym (?) ...