En helt vanlig blogglekse...

Her ligger oppgaven: http://docs.google.com/View?docid=dff97hb5_9dhfq4mcx
Panorama s. 235 Ditt og datt 4
Og her er svaret:

Trøtt. Egentlig. Nattens korte blund begynner å kjennes på kroppen. Analysering. Gjeesp! Analysering av bildet hvor Mona Lisa sitter og smiler. Så vidt det er. Liksom håner meg. ”Ha-ha, du finner aldri ut hvorfor jeg smiler. Æddabædda!”

Lus? Hun klør seg aktivt i håret. Jeg ser neglene grave dypt ned i den hvite, flassete hodebunnen hennes. Æsj. Et hark lyder bortenfra hjørnet. Et host fra det andre. Kjedelig. Lurer på hva vi skal ha til middag? Tikk-takk, tikk-takk. Klokken går og går. For sakte. Altfor sakte!

Alle pusler med sitt. Egne tanker. Egne svar. Svak lyd av penner som fyker over papiret. Egne blyantstrøk. Ventilasjonsanlegget summer for seg selv. Sum, sum. Vondt i hodet.

"Mannen som elsket Yngve"

Vi fikk i oppgave enten å skrive om en scene/hendelse som gav inntrykk på oss eller en analyse av filmen. Jeg endte med å skrive en slags blanding.

Nå som vi nettopp har sett filmen "Mannen som elsket Yngve" går det opp for meg hvor lite detaljer jeg faktisk husker. Jeg prøver å spole tilbake og spille filmen i hodet mitt en gang til, men lite kommer frem.

Etter en god del grubling popper det frem noe jeg faktisk husker. Det er scenen hvor Jarle Klepp og kjæresten, Katrine, gjør det slutt. Her får vi se hvor lite han plutselig bryr seg om henne. Jeg tror dette pga Jarles spørsmål: "Hvor er Yngve?". Han prøver å gjøre det godt igjen ved å godsnakke og kysse Katrine. Hun er helt hysterisk siden Jarle har ligget med en mye yngre jente, drukket seg drita, skjelt ut Yngve foran en hel fest og droppet bandet i lang tid.

Det har vært en tiltrekning mellom Jarle og Yngve fra første stund. Yngve var en tilflyttet ny elev og annerledes enn de andre barna. Dette tiltrakk Jarle, som var lykkelig sammen med Katrine og intetanene om hans egentlige følelser. Den opprinnelige festlige kvelden ble avsluttet tragisk, dramatisk og desperat. Yngve hoppet fra en bro, fordi han ble avvist etter å ha konfrontert Jarle om kjemien dem i mellom. Det er dette hele filmen har bygget opp til, dette er toppen i spenningskurven. Det gjorde såklart stort inntrykk på meg, jeg satt med oppsperrede øyne den siste delen av filmen.

Det var deilig å få et avbrekk fra de samme, gamle norsktimene og gå på kino istedet. Jeg syntes filmen var bra. Litt typisk norsk spillefilm, litt spesiell, litt 80-tall, litt nye skuespillere og litt gjetthvasomskjervidere-slutt. Med andre ord godt brukbart alternativ til norsktime en torsdags morgen :)